)

 

Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok August 2005

29. august

San Sebastian bestod ikke karaktertesten, med begrunnelser vi andre i familien kan like. Dommerne kalte han et får i ulveklær. En stor Rottweilerhanne med stor selvsikkerhet så de komme på plassen, etter testen framstod han mer som et lam. I stede for å gå rett på og undersøke ting, bruker han litt mer tid. Og når han for eksempel fortstår et det er et menneske under presenningen rundsleiker han det:-)

Når papps Arne fikk beskjed om å gå sakte mot noen pappfigurer for å gjøre det skummelt og vekke nysgjerrighet, la San Sebastian seg ned og rulla i mosen. Ha ha, bikkja er jo ikke dum, hvorfor snuse på papp når man er i skogen og kan nyte livet?

 

Det var faktisk San Sebastian som fikk kallenavnet Ferdinan etter denne testen. Vi som kjenner hans energi og arbeidslyst til daglig og kjenner Gandhi, vet at denne karakteristikken bare kunne falt blant brukshundfolk i Rottweilerklubben:-) Det er likevel koselig å kjenne en sånn godgutt, en bra familiehund. Dommerne har selvfølgelig helt rett, han er snill som et lam. San Sebastian er nå 3 år og kan hilse på de fleste hannhunder. Han er selvsikker og ikke underdanig, med lite behov for å dominere. Helt toppers med andre ord;-) Men altså ikke nysgjerrig og pågående nok til å bestå en slik test.

28. august

Siste uka har vi gått turer som vanlig. Noen av dem har blitt ekstra lange også fordi pappsen Arne bare må stupe ned ved hver eneste trestamme for å snuse etter kantareller:-) Det har blitt soppmåltid på hele gjengen på denne måten. Vi har som vanlig knipsa litt av både Prestis og bikkjene i uka som gikk. Førstnevnte er riktig så kosete og ser ut til å trives om dagen.

 

Ellers ble San Sebastian 3 år 24. august: Gratulerer med dagen! I dag er gutten, som nå på papiret regnes som voksen;-), på sin andre karaktertest. Lykke til San Sebastian ! Ellers mistenker vi han for å sette stor pris på pappsens soppinteresse, det fører nemlig til mye frihet og små løpeturer på egenhånd. Hvem husker vel hvor bikkja er når en ser 3-4 oransje vidundere i mosen?

Vi har nå begynt å glede oss til neste helg, da skal vi på sporkurs med Gandhi. Også starter Mandela, bråkebøtte og storsjarmør snart på videregående 1 kurs. Her er klumpen og bader på Heiavannet igjen. Han ble shamponert og jåla opp i forrige uke, men nå er den hvite pelsen snart like rosa igjen. Det er all badinga ute som misfarger pelsen, men pyttsann- M koser seg og pelsen gjør jobben sin om den er rosa også:-)

 

Her er et av bildene vi tok av Gandhi denne uka. Vi synes han er flott nå og ligner mer og mer på en voksen Berner. Han har kraftig pels. Noen synes han ser litt rund ut, men han er med sine 46 kg i fint hold. Til og med veterinær Ølstad hadde trodd at han veide ganske mye mer. Mandela vil ikke på vekta, så vi vet ikke nøyaktig hva han veier. Uansett er han en liten og lett Berner spirrevipp. Tipper han ligger rundt 35 kg nå og 26. september er han 1 år, så store karen er det ikke:-)

 

22.august

I går var vi og trente passering med Mandela igjen. I tillegg til at vi gikk en tur, arrangerte vi et møte med Tollerhannen Fabian. Med god avstand startet vi å gå sakte mot hverandre. M så Fabian hele veien, men vi tok det med ro og øvde fot og sitt. Klikk og godbit hver gang han satte seg ved stopp, uten å ha fått beskjed om det. Fabian gikk og snuste, men lekte også med ball i sammen med Marit. På tross av bevegelsene foran han på veien, klarte M å holde fokus på oss uten å bjeffe helt til vi var framme hos Fabian. Vi var veldig fornøyd med den øvelsen. Den viste oss kanskje at avstand er viktig for M og at han kan nærme seg sakte og uten blikkontakt med den møtende hunden. Ved vanlige passeringer er dette vanskelig å få til, men vi har opplevd at det kan hjelpe å avskjerme synsfeltet hans. På den måten at hvis vi går litt på skrå foran han med en godbit, ser han ikke hunden og bjeffer ikke like iherdig selvom han vet at hunden kommer i mot:-) Ms bjeffing ser ut til å være resultat av usikkerhet.

Etter å ha øvd på å møtes, fikk M og Fabian hilse på hverandre for første gang. M har på tross av sin høye hale et godt språk når han kommer i nærkontakt og viste med en gang Fabian at han var yngst og ikke ville bråke. Han står stille, ser til siden, lar seg undersøke osv.

 

 

M er veldig valpete enda og måtte selvfølgelig etter hilseritualet hadde pågått en stund og de to hadde snust litt på egenhånd, prøve å få igang litt action. I den fasen kan han virke pågående igjen, kanskje fordi de hannene han leker med til vanlig har svært høy terskel ovenfor M og lar han slippe unna med det meste. Fabian reagerte med usikkerhet på Ms invitasjon til lek og det skal vi ta med oss og vite at vi kanskje må forøke å styre M litt i slike situasjoner så han ikke girer seg opp for mye.

I dag feira vi forresten at båndtvangen er over for denne gang og tok av linene på Heiavannet. G og M var kjempefornøyde. De løp, bada og kosa seg og innkallinga satt som den skal. Det vil si det regna og blåste, så det var ingen andre enn oss ute;-)

18. august

Måtte bare si at i går gikk Mandela og Erlend langs Nittelva med klikker og godbit. Ryktene sier de møtte 7 hunder og Mandela bjeffa bare på 2 av dem! Skal til og med ha passert en med kontakt, som bjeffet på han. Jippi! Det går visst opp og ned.

Til en tristere sak: på en utstilling i helgen ble det stjålet to Amerikanske Cockerspaniel, de kommer fra Kennel Aroyal på Notodden og oppdretteren vår har oppfordret alle til å lage "etterlysningslink": www.aroyalkennel.com 

Vi kjenner Pia, som har gått på kurs sammen med oss og er nabohund på Fetsund. Det er hennes mor og søster som er stjålet.

Var hos veterinær Ølstad i dag og sjekka en kul vi oppdaget forrige dagen at Mandela har fått midt på halen. Den er hard og Ølstad trodde det kunne være reaksjon på et bitt. Vi skal følge med den. Blir den ikke borte eller vokser, skal det tas vevsprøve antagelig samtidig som vi røntger. Siden han er så ung trodde ikke Ø det var noe alvorlig. Klørne vi har streva litt med å klippe fikk godkjent, altså ikke for lange.

17. august

Nå er det lenge siden vi har skrevet. Det har sammenheng med aldri så lite hovedfagsprosjekt , for det har vært turer, kloklipping og mye morro (og litt kjedlig) også i uka som har gått. I går var vi og gikk tur i det fine terrenget der Emma og Kjell J  bor på Ellingsrud. Det var en bra tur, om vi ser bort i fra start og mål.

Innledningen ble litt i meste laget for Mandela med møte av tre hester og to hunder (ikke samtidig). Tror ikke han visste hvordan han skulle få bjeffa nok. Utrolig slitsomt og frustrerende for oss, som føler vi har trent mye i det siste og syntes vi hadde gjort framskritt. Har forresten ikke hatt særlig suksess med å trene inn bruk av leke enda, poden er mer glad i godteri:-) Men vi gir ikke opp!

Vi var tre timer i skogen og de tre fire-beinte var i kontinuerlig aksjon og innviklet i hverandres liner. Gutta våre var relativt lydhøre også og på hjemturen gikk M fri ved fot så det sang etter:-)

Framme ved bilen igjen opplevde vi turens kjipeste øyeblikk, da det kom et barn for å hilse på Gandhi og Emma. Emma syntes dette var stas og gutten spurte om å få klappe Gandhi. Han fikk til svar at Gandhi ikke alltid liker å bli klappet. Det irriterer i ettertid at det er så vanskelig og bare si nei. Fordi vi vet jo at Gandhi nesten aldri setter pris på å bli klappet av fremmede og særlig barn. Legger ørene bakover og/eller vender hodet til siden, hvis de klapper han på hodet. I går skjedde det vi har fryktet, han hoppa fram mot gutten og bjeffa. Det skjedde fort og Cathrine fikk holdt han tilbake i båndet. Årsaken til episoden er jo klar, så Gandhi skal få slippe å hilse på flere fremmede barn på en stund. Men hva reaksjonen var uttrykk for er vi mer usikre på. Gandhi er jo en god og rolig hund, men i går viste han at nok er nok. Toleransegrensen var i situasjonen veldig lav, fordi gutten var vennlig og forsiktig. Vi tror reaksjonen var utslag av at han var litt stressa etter lang tur med tispe han synes er spennende osv., men det er ingen unnskyldning. Også håper vi han sa: "ha deg vekk" og ikke: "nå kommer jeg og tar deg." Det var ingen glefs, tenner, knurr e.l i situasjonen, som kommer til å sitte i kroppen på oss to-beinte lenge.

Til hyggeligere ting: Gutta er nå begge kommet i "puberteten" (G har vært der en stund) og er riktig så oppfinnsomme og aktive om dagen. Så langt har de aldri sloss, men tempoet kan bli rimelig høyt. I går var det ikke en av de fjørten lekene, som ikke ble henta opp av Ikeaposen og herja med. Til slutt tok G hele posen og la seg som en konge i sofaen! Mandela løper rene seiersrunder fra gangen og spinner ute på terrassen, det er best å søke tilflukt når den gutten roper "løype"! Også elsker de, som på bildene, å ligge og småkrangle og kose i senga. På bildet til venstre vasker M Gandhis ører. Det var noen som mente vi var gale når vi skaffa oss to så unge hannhunder på en gang, men vi kan love at det er kjempegøy:-)

Også lille Prestisnurket da, som er vår favorittmusefanger. Her om dagen fikk vi tatt en hel bildeserie av henne og en fangst, som heldigvis var dø når vi kom til åstedet!

 

10.august

I dag øvde vi på passering med Mandela igjen. Vi hadde et par oppløftende gode. En gang klarte vi å passere en hund også med bare to boff:-) Slo seg litt vrang på en flott Schãfer, men det var en situasjon med relativt høy list også. Vi er fornøyd med at vi med litt veiledning kan bruke de metodene vi har brukt tideligere. (det betyr jo at vi ikke har vært helt på jordet) Neste skritt nå er å jobbe med annen trening, gjerne med en leke som belønning. Får vi Mandela gira på en slik "setting", kan det hende vi kan bruke denne i passeringssituasjoner. Vi har lært at det ikke nødvendigvis er mengdetrening som gjelder, det kan i perioder føre til lite progresjon og heller gjentatte ganger løsning på å ruse ut og bjeffe. Vi tar derfor med oss de situasjonene som naturlig oppstår og skal kanskje arrangere noen situasjoner etterhvert, men vi flyr ikke daglig Nittelva rundt for å møte flest mulige øvingsobjekter. Det er det sikkert flere enn oss som er glade for ;-) For ordens skyld: Mandela er ikke hissig på andre hunder, men en slags vaktmester som bare må si i fra litt så andre ikke kommer for nære uten å ha sett han.

07. august

I går kveld dro vi på besøk med Mandela. Vi er glad for at noen med litt mer peiling enn oss skal se litt på bjeffinga hans. Vi har trent i hele sommer og han er blitt mye enklere å passere folk, sykler, vogner osv. sammen med.Det skyldes nok at han ser på det som en treningssituasjon og liker å holde kontakt med oss hvis det betyr en form for belønning. Når det gjelder bikkjer er imidlertid ikke fristelsen til å jobbe med oss stor nok, men vi vil likevel fortsette å bruke metoden med kontakt og former for avledning.

Til nå har vi brukt godbit, men fikk råd om også å gjøre M litt "gira" på en leke, dette kan vi trene inn med klikker/godbit (han er blitt glad i klikkeren i løpet av sommeren). I møte-situasjoner kan vi kanskje oppnå kontakt med å friste med leka. Ellers er det enkle ting vi har gjort feil, som å gi han for mye lengde i båndet. Når han ruser ut blir det da umulig å "taue" han inn igjen. I tillegg sliter vi litt med å sette inn støtet i akkurat riktig øyeblikk og holde kontakten der. Cathrine glapp et lite øyeblikk i går og da rusa M ut i langt bånd mot Maggie:-) Bedre lykke neste gang er det det heter ? Annen bjeffing må vi bli flinkere til å ignorere. Smartinger som Mandela forstår at det lønner seg å bjeffe litt for da setter folka mine igang med å trene med meg og det er det beste jeg vet!:-) All bjeffing har vi ikke noe mål om å bli kvitt, for boffsing er en viktig del av Ms språk. Mandela er en hærlig hund som gir oss masse gleder og noen utfordringer, som absolutt ikke er verre enn at vi har lyst til å prøve å løse dem!

06. august 2005

 

 

 

 

 

Fornøyde blåtunger: "hele skogen er jo et eneste stort matfat for tida!"

Vi har gått turer i skauen hele denne uka også. Mandela har avansert på bærfronten. M kjenner igjen og spiser nå også av bringebærbusker. Molter har gått ned på høykant, men blåbæra har nok likevel favorittstemplet. I går valgte de faktisk blåbær framfor godbitene, så da må det nok pølser til på kurs! Veldig trivelig med all denne blåbærspisinga og så blir det jo så fast og fint det som kommer ut etterpå;-)

Prestis har det også fin fint om dagen. I tillegg til fast dose med gourmet går hun selv på jakt. Bildet er tatt under et festmåltid kalt "mus tartar". Det rødlige objektet nederst i bildet er beviset på at Prestis er et skikkelig rovdyr...mjau!

I dag skal Mandela hilse på "adferdsterapaut";-) eller Marit som skal se om hun har noen tips til hvordan vi kan passere folk og dyr uten altfor store utbrudd. Trening har vist seg å "funke" med Mandela. Det vi håper på er å få vite om det vi gjør er riktig eller feil. Også er det jo mange veier til Rom og vi vil gjerne lære noen nye teknikker:-)

 

 

02. august 2005

Jaja, så var det strieskjorta og havrelefse igjen, E er tilbake i jobb med andre ord. I dag gikk vi alle fire til Bjønnåsen. Ikke bare fant vi masse multer, men nå har begge to lært å plukke blåbær selv. De legger seg ned i lyngen og spiser bærene av plantene. Det er ganske morsomt å se på og de blir kledelig blå på tunga etterpå:-). I dag oppførte G og M seg som engler. Skulle tro de aldri hadde gjort annet enn å sporenstreks komme på innkalling og lystre ordet "vent".

Mandela hater kloklipping. Ved hjelp av klikkeren og Erlends tålmodighet kryper vi imidlertid sakte mot målet hver dag. I dag klippet vi så vidt tre klør og i morgen skal vi ta litt mer. Morsomt å se at han kommer løpende mot oss og ikke i fra oss når vi tar fram kloklipperen.

Kan også fortelle om en litt morsom episode fra dagen i dag. Jeg (Cathrine) skulle ut på luftetur med G og M. Mandela var først ut og møtte en liten hannhund på sin vei. M bjeffa og hannhunden svarte med å sparke i beina, knurre og bråke. Jeg og den andre hundens eier ble derfor enige om å gå hver vår vei. Da M var ferdiglufta var det Gandhi sin tur. Ganske raskt møtte vi samme hannhund og eier. Jeg og G fortsatte bare å gå rett i mot de i relativt godt driv. Jeg så kjapt at dama med hannhunden ble lettere irritert og gikk demonstrativt en annen vei. Hun trodde selvfølgelig at jeg hadde med samme hund. Da jeg ropte til henne at "jeg har to hunder og han her er ikke sånn som han andre" ble hun raskt blidere og svarte: "åja, begynte å lure på hvor godt du kunne klare å dressere en hund på så kort tid:-)" Hm..., tenk om jeg hadde hatt slike evner. Episoden viste forøvrig at M har evnen til å bringe fram det værste i andre hunder om han vil, hannhunden bråka nemlig ikke da han passerte Gandhi.

 

 

 

Oktober 2005

September 2005

August 2005

Juli 2005

Juni 2005