Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok mars 2007

24. mars

Leste på Bjørgs sider at Queenie, Mandela og Gandhis halvsøster, har fått et brudd i ryggen. Hva er meninga med sånnt da? Nydelige frøken Q har fortjent bedre! Etter E-postveksling med Anne-Kate vet vi at hun skal røntges mandag og at hun er til oppfølging hos AlternativVet. Vi håper at det skal gå bra og håper alle tiltakene familien og dyrlegene setter i verk gjør at Queenie får slippe å ha smerter. Ryktene sier at Queenie har vært modig og holdt humøret oppe selv om hun ikke har det så bra akkurat nå. Halvbror Mandela er som kjent verdens gladeste hund, så kanskje de to er litt like når det kommer til å holde humøret oppe selv om de sliter litt:-)

Nå føles det som evigheter siden sist jeg skrev i dagboka. Og hva skal jeg si om vår lille families ve og vel. Hm..., det går definitivt litt opp og ned, det må jeg ihvertfall kunne slå fast. Mandela er forsatt i fin fin form og det nye foret har vært en flott gave. Det er det viktigste akkurat nå. Han var fortsatt redd og skvetten på agilitybanen, så vi bestemte oss får å avslutte kurset to ganger før det var slutt. Det betyr at Mandela aldri fikk gått opp til bronsemerkeprøven. Han er en liten raring; så flink og glad på banen i lang tid, for så å feige helt ut. Det var dumt at den siste opplevelsen med agility i parkeringshuset ble negativ, men det var gått litt i vranglås rett og slett. Både for Mandela og en oppgitt to-beint mor, som egentlig hater å gi opp. Derfor har vi tro på en pause, så får vi se om det blir mer agility senere.

Hm..., men jeg sa vel at det går litt opp og ned? Ok, nå skal jeg fortelle om ned. Det er rart med det, men når ting er bra med Mandela da hadde det seg sånn at Gandhi fant det for godt å rive av seg en ulveklo. Veldig vondt og selvsagt ble behovet for veterinær prekært dagen da Erlend var på arrangement med jobb. Undertegnede kjører som kjent ikke bil, men tok apostlenes hester fatt ned til Smådyrklinikken. Vi er så heldig at veien dit ikke er lang......det vil si; veien dit er ikke lang så lenge du er edru;-) Og edru kan vi ikke påstå at Gandhi var da vi tok fatt på den lange bakken hjem igjen. Han måtte nemlig dopes og opereres (6 dager bandasje, 7 dager potesokk, 2 X antibiotika i 8 dager). Da vi skulle hjem hadde han fått oppvåkning, men sjangla avgårde.

Jeg og Mandela hadde vårt svare strev med å få han hjem. Hm..., men han var flink da. Med en tålmodig Mandela og heftig oppmuntring brukte vi bare 30 min på en tur som vanligvis tar 10:-)

Tatt i betraktning at turen hjem tross alt gikk bra synes du kansje at jeg hadde relativt lite å melde da jeg sa jeg skulle fortelle om 'ned' i 'opp og ned'? Hm...., men fortsettelse følger....desverre. For i dag fikk Gandhi bandasjen av, såret var fint, potesokk kom på og vi var klare for solskinnstur på Heia-vannet. San Sebastian som har halta og gått på pillekur lenger enn noen av oss kan huske, var endelig friskmeldt og kunne bli med igjen. Sa satt vi der da, samla og lykkelige og titta utover Heia. Gandhi var litt misfornøyd med potesokken sin. Litt gretten rett og slett, men var fornøyd der han satt og fikk klapp i fanget til Erlend. San Sebastian hoppa rundt med pinnene sine, Mandela hørte på sine egne bjeffe-ekko. Og alt var som det pleier, da Gandhi ut fra intet fløy rett i synet på San Sebastian.

San Sebastian ble stående advarende, mens vi to-beinte brølte. Da vi fikk summa oss gikk vi til hver vår kant og Gandhi og San Sebastian gikk fra hverandre. Resultatet var imidlertid nedslående. Særlig fordi det ikke var noen slåsskamp. Gandhi oppførte seg som en idiot, men glefsa bare en gang og San Sebastian tok ikke igjen. Da vi så på snille Bastibust hadde han fått en skikkelig flenge under øyet. I kveld har han vært hos Grøndalen. Det ble 3 sting og krage i 10 dager.

 

Stakkars gutten. Det var ikke det vi hadde sett for oss nå som våren kom og San Sebastian endelig kan løpe igjen. Såret er heldigvis lovende, i den forstand at hvis det får gro i fred vil han sannsynligvis ikke få varige men.

Noen ganger er hunder en gåte. Gandhi ga oss ingen forvarsel. Det var ingen provokasjon i forkant. Vi tror rett og slett han var gretten og sårbar på grunn av labben som fortsatt er vond og at han synes San Sebastian hadde hoppa, knurra og lekt lenge nok. På en måte var vi heldige, selve øyet er ikke skada. På en annen måte var vi uheldige, hadde han truffet hodet e.l ville det antagelig bare blitt et mindre sår. Men dyra går kanskje etter der det er mest sårbart? Eller kanskje tanna bare hang seg opp? Det er umulig å si for det gikk så fort. Det høres kanskje litt rart ut, men opp i alt føles det bra at det var foreldrene mine sin hund Gandhi skada. De går det jo ann å snakke med:-) Det er viktig for oss at han aldri tideligere har vist seg å være aggresiv ovenfor andre hunder. Hm..., men man skal vite at det man har er en hund og i vårt tilfelle en stor hannhund.

Så som dere skjønner så går det litt opp og ned, men stort sett så har vi det veldig bra. Og vi ville selvsagt aldri vært våre to katter og to voffer foruten:-)!


5.mars

Tusen takk til alle gode venner


Fikk lyst til å skrive en liten takk til oppdretter Bjørg, våre gode naboer Kristin og Dag og alle som bryr seg om dyra våre:-) Dag og Kristin er veterinær og dyrepleier, og er vår første kontakt når det skjer noe med dyra. Dag har blitt Mandelas fastlege, mens Heiene er spesialisten og Kristin er der med våkent hønemorblikk til enhver tid;-) De hjelper oss med å svare på tusen spørsmål, få det rette fòret og den beste oppfølginga vi kan få.

Også er det Bjørg da:-) Vi kunne ikke fått en bedre oppdretter. Hun bryr seg hele veien og det er til god hjelp når du synes lit synd på deg sjøl...hehe;-) Vi er Bjørg evig takknemlig for at hun hadde tiltro til oss og lot oss kjøpe vår første hund hos henne. Og ikke bare det; Bjørg ga oss mulighet til å få en ny hannhund bare 4 måneder etter vi henta den første. Også for noen bikkjer da Bjørg! Du ga oss jo akkurat de to som er verdens beste:-) På bildet holder Bjørg Gandhi:-)

2. mars
Puh...denne vinteren er stri for det samfunnsengasjerte menneske. Er det ikke Senterpartiet, så er det Palestina og er det ikke Palestina så er det Afghanistan- og Nei til EU og tjenestedirektivet er det hver dag (jobben) ;-) Også får bikkjene seg en skikkelig tur og masse kos innemellom alt sammen. Bildene er fra guttetur på jordet i formiddag. Gandhi ser gal ut, men han har det bare veldig gøy:-) Mandela går fortsatt på agility og er fortsatt redd. Håper det går over før kurset er slutt, så det ikke blir de dårlige minnene som sitter igjen.

Hm...., men det er ikke alt dette som ligger fremst i pannebrasken vår om dagen: det er det Mandelas helse som gjør. Vi har nå fått resultatet fra nyrefunksjonstesten og den viser at han ligger under det normale referanseområdet. Ikke så mye, men sett i sammenheng med verdiene han hadde på blodprøvene er det nå konstatert av Reidun Heiene på veterinærhøyskolen at han har en nyresykdom.

 

Vi vet at en betydelig del av nyrene hans ikke jobber og vi har fått beskjed om at Mandelaen vår ikke blir noen gammel hund. Men! Han har ingen sykdomstegn utover for mye drikking og tissing, og som skrevet tideligere har han ingen synlige arr på nyrene. Det betyr at han har vært lenge i den tilstanden han er nå og det er foreløpig ingen tegn som sier at det skal raskt forverres. Han har begynt på Eucanuba sitt nyrefòr og vi synes han tisser mindre nå.

Han kan ikke få noe annet enn dette fòret- ikke godbiter og ikke bein/griseører....ingenting. Dette er det eneste vi kan gjøre av tiltak nå. Han skal ta blodprøver hver 3 mnd og til skjekk på Veterinærhøyskolen hver 6 mnd. Vi skal følge blodtrykket hans, om det blir for høyt så kan blodtrykksmedisin bremse sykdomsforløpet noe. Foreløpig er blodtrykket helt fint. Vi vet ikke hva som er grunnen til at Mandela har nedsatt nyrefunksjon. Det eneste vi vet at han ikke har en nyresykdom som heter PNP. Han er sjekket for borelia (kommer av flått og kan gi nyresvikt) og vi får de siste resultatene av den testen (sendt Tyskland) om noe tid. Det er imidlertid lite sannsynlig at det er årsaken.

 

 

 

Mandela er et nydelig lite vesen. Alltid glad, alltid litt usikker og alltid veldig nysgjerrig. Han har alltid behov for oss og er en kontaktsøkende hund som vil gjøre alle han stoler på til lags. Så da blir det jo så en spør seg: - hvorfor akkurat Mandela?

 

 

Hm..., men det spørsmålet kan vel stilles om alle som blir syke og verden er skrudd sammen sånn at noen individer blir rammet uansett hvor mye lyst de har til å leve. Vi har tro på Mandela. Han er en hund som alltid har levd som om hver dag var den siste:-) Han har aldri latt et øyeblikk gå fra seg. På turer i skogen nyter han hvert eneste sekund. Han har en bror som er mye sterkere enn seg på alle områder, men som aldri mobber. Det lover godt om Mandela blir svakere. Vi vet at Gandhi ikke vil se det som noen mulighet til å hevde seg i et hiearki dem i mellom. Wangari, rampus, derimot prøver seg stadig, men hun og Mandela er forsatt like gode venner. Det sies av ekspertene at det finnes noen slengere inne mellom, med Mandelas nyreverdier, som lever godt og lenge. Det er imidlertid så få av de hundene at vi ikke har lov til å tro at han er en av dem, men vi kan jo håpe. Også kan vi ha tro på at han gjør de dystreste spådommene til skamme, så langt er han jo den samme lille kvikkasen som han alltid har vært. Vi har prioritert bikkjene mye hele veien og føler vi har gitt Mandela et optimalt liv så langt. Det vil vi fortsette med, så får tida vise hvor langt det rekker.


 

Februar 2007
Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006

Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet "b".