)

 

Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok november 2005

28.11.05

 

 

 

 

 

 

 

Så har det kommet litt snø her også, det synes bikkjene er gøy mens Prestis koser seg inne:-) Vi var på langtur i skogen lørdag og vanlig tur i skogen søndag. Mandela er inne i en god periode nå, når det gjelder passering av folk som kommer overraskende på i skogen. Litt sitt, kontakt og søk etter godbit gjør susen. Da er han fokusert nok til å passere det spennende der framme.

I går tok vi julevasken også. Dusjing er alltid en strevsom batalje, men fy flate så fine de er i dag! Pelsen er silkemyk og de dufter herlig :-) Da Mandela hadde tørka i går, la han seg i vår nyredde seng, som om det var den naturligste ting av verden. Han synes nok han fortjente en myk rein dyne. Her poserer han nydusja og fin, med sin smarte hale som ikke er helt utvokst for anledningen.

 

 

Ellers strever vi med å oppfylle kristenplikta som går ut på å tenne adventstake, Gandhi skal nemlig vise sitt gode humør ved å sveive halen over bordet i forkant av hvert måltid:-) Gandhi og Mandela er noen bortskjemte kosegutter og vi tobeinte er bortskjemte med kos!

23.11.05

I går var vi på Bernerklubben igjen og gikk tur. Mandela var gira denne gangen også, men oppførte seg likevel litt bedre enn forrige gang. Neste gang bjeffer han forhåpentligvis ennå mindre, det er ihvertfall erfaringa fra kurs. Vi har forresten meldt begge to på Din Beste Venns VK2 kurs i mars. Det blir en utfordring, for Gandhi som konsentrerer seg kun få sekund av gangen og for oss alle fordi G og M aldri har gått på kurs sammen før. I går var de en utfordring begge to fordi en liten Staffordshire bull terrier frøken på 6 måneder var med og svinsa foran de, bak de eller på siden hele tiden :-) Frøkna var for ung for løpetid, men var ganske nysgjerrig likevel og vi i andre enden av G og Ms bånd fikk en noe slitsom tur. Da vi to-beinte og frøkna, Nemi tror jeg :-), var på hytta og spiste vaffel ble G og M bundet med de andre hundene ute. Det er de ikke vant til. Mandela stod og bjeffa fra vi gikk inn i hytta til vi kom ut igjen, mistenker han for å ha hørt at det vanka vaffel på de hundene som tidde stille :-)

To trøtte typer ligger inne og lader opp til Bernertreff på tåkedagen tirsdag.

 

 

 

I dag opplevde Cathrine og Mandela to av utslagene med å bo i tettbebygd strøk og begge var et slags plutselig angrep :-) Da vi kom ut på parkeringsplassen så vi to rådyr oppe i lia. M oppførte seg eksemplarisk, men var naturlig nok svært nysgjerrig og da de begynte å løpe lagde han noen slags pipelyder. Det ene rådyret gjemte seg bak en busk og vi var på vei til å gå videre da det plutselig kom byksende nedover lia. Rådyret løp rett mot Mandela og nesten snidda han før ferden gikk over veien og det desverre slo seg litt i enden av en søppelkonteiner (så det beita etterpå og det var ikke skada). Noen ganger er dyr vanskelige å forstå, hvorfor sette av gårde fra den trygge plassen bak buska og rett mot M? Kanskje det skulle avlede oppmerksomheten fra det andre rådyret, men det var jo også i trygg avstand fra oss ?

Neste angrep var av mer ordinær karakter og egentlig noe vi har ventet på. Når vi går tur tar vi alltid opp etter oss, men problemet er at det ikke finnes steder å kaste posene. Vi har derfor laget vår egen regel, private søppelkasser holder vi oss unna, men vi har tillatt oss å legge i store felleskontainere og kontaineren på skolen. I dag kom vaktmesteren og ga beskjed om at denslags ville han ikke ha. Vi synes det er håpløst at folk skriver avisinnlegg så fort de ser en lort, men nekter oss å kaste den samme lorten som de vil slippe å se/tråkke i. Det sa C til han og spurte hva som egentlig var problemet med at jeg kastet søppel i en søppelkasse. Svaret var at hundeeiere hadde kasta bæsjeposer på taket til skolen. Hva slags duster er det ? sa C og la til at det antagelig ikke er de samme som legger i kasser :-) Så fikk han en forklaring på at unghunden Mandela

håndteres best med to frie hender om vi for eksempel møter en hel skoleklasse på vei hjem (noe vi ofte gjør) og det går en annen hund på andre siden av veien, noen nesten løper han ned e.l. Vi trenger en hånd til båndet og en til godbit. I det hele tatt hvorfor skal hundeiere måtte gå lange turer forbi hundrevis av søppelkasser med en bæsj i hånda?? Vaktmesteren konkluderte med at C kunne få kaste i kontaineren, tro det den som vil :-) Hm..., det er bare det at det er lett å kvie seg for å gjøre det etter en slik diskusjon, har jo egentlig bare venta på litt pepper....

20.11.05

 

Vi går mye på tur i løpet av en uke og er mange timer i skogen. Ofte er pappa Arne og San Sebastian med også. Det har imidlertid blitt mindre fotografering fordi det blir tidelig mørkt nå, også har det jo vært litt ruskevær i høst. Denne uka er imidlertid et unntak og vi har kunnet nyte det fine været:-) Gandhi og Mandela har derfor fått seg lange turer i skogen i lys og Cathrine har fått tatt mange bilder. I går tok vi bilder på tur med San Sebastian også. Han og Mandela oppfører seg som bestevenner.

 

Bildet over er arrangert :-) De to har som kjent ikke ro i rompa ! M virker rett og slett litt imponert når San Sebastian herjer rundt med store trestokker. M prøver å imitere San Sebastians mange knurrelyder, går ned på to og hopper rundt han. De to er utrolig morsomme å se på. Mandela ypper til lek med Gandhi også, men det ender alltid med at han blir lagt i bakken og holdt der:-)

Etter at Mandela som valp løp nesten rett i beina på en elg slutta vi å gå i et skogsområde i nærheten her vi bor. For en stund siden snakka vi om hvorfor vi slutta å gå der og fant ut at en elg ikke var god nok grunn til og ikke bruke området. Vi er jo ikke en gang redd elg, det var bare Mandela som gjorde opplevelsen noe dramatisk da han valgte å løpe i møte med en elg som kom mot oss (Gandhi hadde snudd), men det er jo lenge siden nå. Det er dette området vi har utforska, og siden Cathrine har en tendens til å gå seg bort ble det for eksempel 2,5 timers tur på hver av de firebeinte på fredag:-) Når bare en av oss tobeinte er på tur tar vi med bare en hund av gangen. Det er litt mer jobb (ble f.eks 5 timers tur på Cathrine på fredag), men det er utrolig fint å kunne gi 100% oppmerksomhet til en av hundene om gangen. En får god kontakt på den måten og kan være mer avslappa i forhold til å ha de løse, møte andre hunder osv. Det er også mulig å trene på forskjellige ting når hundene er med alene.

Gandhi og Mandela stortrives på tur alene. Mandela har fått lov å løpe skikkelige runder i en 20-30 meters omkrets og han kommer som et skudd på den minste plystrelyd. Gandhi har litt mer bomull i øra, men er til gjengjeld uproblematisk i forhold til de han måtte møte. Som for eksempel joggeren i lilla kondom- drakt som kom i full fart fra intet og sa med skingrende røst: "Har du kontroll???" "Hæh?" sa C og G måpende og dermed var hun borte bak en granlegg. Hadde det vært Mandela hun møtte, hadde nok ikke dama fått sagt så mye som "kontroll" før de hadde stiftet et nærmere bekjentskap kondomdraktdamer antagelig ikke setter pris på ;-)

16.11.05

I går besøkte vi NBSKs avdeling Oslo og Omegn. De holder til i en hytte på Østmarksetra i Oslo og møtes hver tirsdag klokka 19.00. Det var en skikkelig trivelig gjeng. Vi var ca. 10 Bernere på tur (vanskelig å få oversikt over alle i høstmørket og med ansvar for en svært aktiv Mandela:-) I slike sammenhenger, med mange nye hunder girer Mandela seg opp til de store høyder og den tobeinte mamsen blir helt kokt i hodet.

 

I går klarte han å slite seg utenfor hytta også og var svært fornøyd når han tok seiersrunden for å hilse på de andre. Heldigvis er M bare glad, også holder han tyst en stakket stund når han er på slike oppdagelsesferder :-) M er jo ung enda, så litt kan vi sette på unghundkvoten. Trekker vi fra det vi kan unnskylde som "ung" og sammenligner med Gandhi og de andre hundene der, var han likevel den desidert mest bråkete. Da vi startet på turen gikk alt så meget bedre. Bare M får gå et sted i tet er han riktig så flink og med litt framdrift har han ikke så behov for å bjeffe. I en så stor flokk hadde han heller ikke behov for å bjeffe på andre forbipasserende hunder! Så der har vi løsningen: vi må få oss 8 Bernere til ;-) Etter turen var det kaffe og vaffler på hytta. Det er morro for oss ferskinger å snakke med erfarne fjellfolk, så dette gjør vi nok igjen. Er sikkert utrolig mye å lære så vi spør og graver, og da er det koselig å møte folk som er hyggelige og gir gode svar. Så takk for en fin kveld !

Mandela har avsluttet VK1 kurset sitt nå og på oppsummeringa fikk han beskjed om at han ga inntrykk av å være en god hund, men en kjønnsgris...hehe. Denne siste kommentaren er nok knyttet til at Mandela i et svakt øyeblikk med litt løpetid i luften forsøkte seg på litt upassende handlinger ovenfor den tobeinte instruktøren. Ellers ble han karakterisert som en lett og kvikk Berner som er glad i å jobbe og som holder god kontakt med oss på kurs. Hvis han gikk sånn på tur som han gjør på kursplassen var det ingen sak ble det sagt, men vi vet jo at M ikke er dum så han forstår når det er kurs og når det er tur uansett hvor mange godbiter en har i lomma:-)

Apropos ikke dum. Når vi trener på tur, kan han gå pent og med kontakt ganske lenge, så vi forsøker nå å forlenge tiden mellom hver godbit. Dette liker selvfølgelig ikke M, så på en slik treningsøkt forsøkte han å finne en løsning på hvordan han kunne utløse godbiten raskere. Først gikk han bare kjempefint og så på meg (Cathrine) med rampeblikket sitt, så begynte han med den sedvanlige dytte - snuta- borti godbitlomma - teknikken. Når disse tradisjonelle metodene ikke fungerte begynte han å bli urolig, men uten å vike fra "gå pent plassen" sin, det ville jo være det samme som å gå glipp av godbiten og det vet han jo. Plutselig så jeg i blikket hans at det gikk opp et lys, nesten som når lyspæra kommer 'ding' over hodet på noen i Donald. M holdt kontakten og plassen, men begynte å kaste små blikk mot veirenna. Etter noen skritt fant han det han lette etter, en plastbit som han tok i munnen og viste stolt til meg. Så spytta han den ut, stoppa opp og så forventningsfullt på meg. I slike situasjoner er det nesten som han smiler og det ser ut som han tenker "er jeg genial eller!" M har nemlig lært at om han tar noe i munn, vi sier slipp og han spytter ut så får han en godbit som belønning. Da M var liten fikk det fatale konsekvenser som at han løp langt opp i ei li, kom tilbake i hundre og stolt la en kjempebæsj foran meg med forventning om godbit :-) Plastbiten var av en sånn størrelse og form at M ikke ville vist interesse for den i det hele tatt under andre omstendigheter, han var rett og slett bare ute etter å imponere seg til en godbit. Han lyktes med det, jeg synes han er en liten luring og fikk meg noe å le av :-)

 

 

 

 

 

Luring :-)                                                               Stabeis:-)

Dette er nok den største forskjellen på Gandhi og Mandela. Mens M forsøker å dra ting i sin retning med samarbeid, litt smisk og triks, er Gandhi mer tilhenger av stabeismetoden. Gandhi er foreksempel uhelbredlig nysgjerrig og vil gjerne sitte stille å se på alt som rører seg. Er det hunder 20-30 meter bak oss og han ser dem, kan han finne på å sette seg eller legge seg ned om det så er midt i veien. 48kg som stritter i mot kan være vanskelige å flytte og det har Gandhi forstått. Vi har hatt noen skikkelige figther for å få han med oss. Lokking og godbit preller av som vann på gåsa om han har bestemt seg for å sitte å vente på noen han vil hilse på:-) Heldigvis er han jo bare snill og om den andre hunden viser seg å være av det bråkete slaget mister han interressen og blir med videre. Det har likevel blitt noen figther, for G må jo lære seg at når vi vil at han skal gå med oss er det akkurat det han skal gjøre og ingenting annet.

08.11.05

I går var litt av en drømmekveld for to unge guttevoffser. Anne Kate og Bjørn inviterte oss nemlig med på en liten treningssamling med 3 tisper. Det var Queenie, en puddel og en liten bestemt frøken som vi ikke vet rasen på. Den lille kunne se ut som en litt kraftig og klipt Papillon, kanskje det var en Phalene (hvis du leser dette Anne Kate og vet rasen kan du jo skrive det i gjesteboka ?). Det er morro med ulike hunderaser og denne lille dama var vakker og ordentlig tøff. Den ukjente løp mellom beina på Gandhi og hun fant seg ikke i allverdens snusing. Gutta ble riktig så spake:-) Ellers synes Gandhi og Mandela det var storveis med tre damer. Mens M er liberal og synes alle er like spennende, var G mest opptatt av å hilse på slekta og syntes Queenie var veldig fin. Halvsøster er nå større enn Mandela, dvs. ihvertfall i bygning og bredde. Mandela er med andre ord en liten spirrevipp :-) Våre to lagde litt liv i leier'n og de har aldri trent sammen før. Enkle ting som "bli" øvelser ble svært vanskelig med både brutter'n og tre ukjente damer på sida. Vi følte uansett vi hadde utbytte av å trene sammen med de andre og håper vi ikke lagde for mye uro, eller at Mandela med sin bjeffing ga varige skader på noens tromhinner. Da vi kom hjem var begge to helt skutt og forlot ikke plassen de la seg på etter kveldsmat resten av kvelden. Så takk til Queenie, Anne Kate og Bjørn for å ta med familien kaos på trening i høstmørket :-)!

07.11.05

Vi har gått til anskaffelse av hodelykter og fordi om Cathrine føler hun går med "hjertet i hånden" i høstmørket må det sies å være en svært fornuftig investering :-) Gandhi og Mandela har fått flotte refleksdekken også.Gandhi sitt så trangt at han ser mest ut som en dårlig stappa pølse, men det gjør at vi ser dem når de galloperer i glede bortover grusveien.

 

Ellers avslutter vi kurset Mandela går på denne uka. Det synes sikkert Mandela er trist for han har nemlig forelska seg dypt og inderlig i Airedale terrieren Sara og det ser ut til å være gjensidig. Blir litt liv i leier'n når Mandela stikker fra "bli" eller tar en liten avstikker under innkalling for å slå av en prat med drømmedama, men stort sett er han flink familiehund. Vi merker at M begynner å bli en ung herremann, på helt annen måte enn vi har gjort med Gandhi. Innemellom oppfører han seg som en småfrustrert hormonbombe.

Gandhi "kysser Erlend, oppdager kamera, gjemmer seg i armkroken, for så å "forsvinne" helt :-)

Vi var på hundelivsmessa på Hellerudsletta i helga også. Der var det mange Bernere og det var koselig. Queenie halvsøster opptrådte også for Din Beste Venn i messeringen, det var gøy å se på. Leste på Canis at folk sutra over oppvisningene i messeringen, og at folk tok seg den frihet å hilse på hundene deres eller at andres hunder ikke var bedre oppdratt enn at de snuste på deres egne medbrakte vidundre. Andre svarte da at det ikke var mer å vente når" mannen i gata" tok med seg hunden sin og gikk på messe. Vi hadde hundene hjemme, men må si det var storveis å være på en lite høytidelig messe, med vanlige hundeiere og uten konkurranseprega dill dall! Vi så på Merete Andersen og Brakar og de andre i Freestyleforeningen danse, og vi klappa og hilste på andre sine hunder. Din Beste Venn er en skole for familehunden og for oss "mennene i gata" var det gøy å se hunder i ringen som riktignok ikke gikk som tinnsoldater, men som koste seg. Vi håper at hundelivsmessa utvikler seg i dette sporet, så får heller "feinsmeckerene" holde seg til mer elitepregede arrangement. Dette skrives selvfølgelig ikke til forkleinelse for noen, vi har stor respekt for alle som trener aktivt om det er for bruks, lydighet eller utstilling (riktig nok noe mindre for de som lar seg henfalle til dill dall...hehe;-) , men de bør også respektere at det er mange hundefamilier som gir hundene et like godt liv uten å drive organisert :-)

Mandela er litt heftigere i sine omfavnelser, men kan sitte pent om han får beskjed om det :-)

 

 

Mandela er forresten, ihvertfall så langt vi kan se, helt fin i halen sin igjen og han er ferdig med antibiotikakuren. Medesinperioden har vist at Gandhi og Mandela har blitt veldig avhengig av hverandre. M reagerte nemlig med å miste matlysten av tablettene og da han sluttet å spise gjorde Gandhi det samme. I hele forrige uke spiste begge minimalt, nå er de heldigvis tilbake til normalen igjen. De er snåle de firebeinte og fordi om man ikke skal menneskeliggjøre hundene så virker det som våre er glad i hverandre og kranglene deres er sjelden alvorlige. Blir det alvor, stopper de det selv og begge står og rister seg e.l -det er vel det Turid Rugaas kaller dempende signaler. Nå er også Prestis helt inne i varmen hos Mandela og hun slår han ikke så mye på snuta lenger. I dag lå hun på ryggen i stolen sin og lekte med han.

Helgen viste også at familien er samstemte når det kommer til musikksmak. Gandhi snorker som regel fornøyd bak spisestuebordet etter kveldsturen, men på fredag reagerte han resolutt da Jan Werner begynte å vibrere på Beat for Beat, spratt opp og bjeffet målbevisst mot TV. Mandela lot seg selvfølgelig ikke be to ganger og stemte i med sin eksepsjonelle stemmeprakt. Erlend skrudde ned lyden, Jan Werner gapte lydløst etter luft og bjeffinga stoppet like spontant som den hadde startet :-) Vi er stolte, dette er Bernere med sans for godlåter, de bjeffer for eksempel aldri når Johnny Cash ljomer i stua!

Ellers har det kommet oss for øre at en kjenning fra Bø, Anna Katrina, skal få seg Berner fra Bjørg. Willy Wonka er avkom av Nancy som er datter av Mandelas mor Jinka og datterdatter av Gandhis mor Alma, så dette blir nok en fin fin hund;-)

01.11.05

Nå er det grå dager her på Romerike. Går du ut kan du ikke se labben eller hånda foran deg, tåka er som bomull og på 10 minutter i dag var Gandhi så våt at en skulle tro han hadde vært i Glomma og svømt. Vi har funnet oss et jorde Gandhi og Mandela kan løpe på om klokka ikke blir "svart himmel" før vi kommer oss ut. Det synes de er stas og ser ikke ut til å bry seg om at de blir så klinete at det ser ut som vi vaska sist i påsken i fjor uansett hvor godt vi tørker labber før vi går inn ;-) Halen til Mandela er på bedringens vei nå og vi håper han får tilbake matlysten når antibiotikakuren er over.

Ellers tenkte vi kanskje noen sofabilder av Gandhi kunne være koselig i høstmørket. I dag forvilla vi oss inn i en lydighetstrening (vi stakk fort igjen:-) Der fikk vi nok en gang bekrefta at Gandhi er snill som dagen er lang, men klarer å være fokusert akkurat så lenge det tar å si "flink gutt"! Hehe, han hadde sikkert vært bedre om vi hadde terpa på slik trening, men han synes ikke det er gøy så vi har latt han slippe. Mandela er flink når han får roet seg ned, men det tar til gjengjeld ca.15 min.

 

Også har ikke vi tobeinte trent så mye øvelser med M at vi kan forlange all verden. Vi er nok ikke en lydighetsfamilie, men hverdagen takler tre av oss utmerket og sistemann (Mandela) stadig bedre. Siden sist har han blant annet passert hest på gangvei i mørket med et par meters avstand uten å bjeffe. Han har hilst på hunder og møtt hunder uten å bjeffe, det krever sin Mandela. Han er alltid stolt som en champion i ringen over all rosen han får når han er flink, går med kontakt og elegante skritt...og tunga på snei ;-)

 

Oktober 2005

September 2005

August 2005

Juli 2005

Juni 2005