Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok november 2007

18. November

Ting tar tid, til med på landet. Cathrine jobber og sliter med malingen, men vi kan i hvert fall nå si at det første rommet er helt ferdig. Det eneste som mangler er to stoler som vi har bestillt fra Skeidar, men ikke fått. Som to byfolk så er det deilig å ha så mye plass, ja faktisk så mye plass at vi ikke vet hva vi skal gjøre med alt sammen :-). Det endte opp med å bli bibliotek, noe vi begge gleder oss svært mye til å begynne å bruke.

Åmot er fiskernes himmel, her er det fiskestier, fiskekulper og over alt kan man kjøpe fiskekort. Dette er naturligvis til fordel for oss turgåere også, så i dag gikk turen langs fiskestien. Det var enkelte plasser det var litt bratt og rett ned til elva, men vi kom oss i gjennom. Gutta koste seg, og ikke minst da Mandela oppdaget en svane. Mandela ble litt forarget, ettersom han hverken er særlig glad i å svømme, ei heller synes han vannet var varmt nok til å gjør som han egentlig ville, altså bykse etter svanen. Menmen, det kan kanskje være en motivasjon senere til mer vannlige aktiviteter.

Prestis storkoser seg fremdeles her på småbruket, hun koser seg egentlig litt for mye etter vår mening. Vi må nesten kaste henne ut av huset slik at hun i det minste får seg litt mosjon. Stort sett er det badegulvet for henne, men nå når kulden har satt inn, så er vi jo litt mer medgjørlige når det gjelder slakkingen inne da :-)

 

Været om dagen er for å være ærlig ganske kjipt. I dag har det stort sett vært tåke hele tiden, og ingen vind. Det er hverken fugl eller fisk, så da blir det jo rydding ute og maling inne. Altså ikke så veldig mye spennende. Så dette var dagens lille unskyldning for å legge inn noen flere bilder :-)

 

6. november



Gandhi Bernernes konge hilser til Bjørg Brenne: I'm back!

 

Så var kaoskollektivet på seks tilbake på verdensveven. Denne gangen som tideligere fortalt fra Modum i Buskerud. Rett ved Finnemarka der, ja du gjetter det sikkert; der finner slo seg ned i ur ur gammaltid som vi faghistorikere gjerne sier. Lørdag fant vi en milrunde i terrenget der Toivoer og Mikaer har rydda små plasser i hele skauen. En fin tur, sjøl om vi på sedvanligvis la matpakka igjen hjemme og tok med bare 0,5 liter vann.....på deling. Hm...., et mysterium det der. Både familiens samla BMI (også tatt i betraktning at Mandela drar snittet kraftig ned) og generelle gode matlyst skulle tilsi et helt annet forutseende næringsvett.

 

 

 

Men vi har det altså med å legge ut på langtur uten mat i sekken og dermed også å vende snuta hjemover i en halvsvimete og litt smågretten tilstand :-) Så spiser vi en hel masse, legger oss på sofaen og er skjønt enige om at neste gang, ja da blir det matpakke! Ellers er vi litt sånn "Kan tro vi to har fått det gøy og hyggelig på landet...."enda. Det er som en drøm å kunne slippe gutta rett ut uten engang halsbånd og se Wangari klatre på låvetak og i vårt eget pæretre. Prestis er inne i en varmekabelperiode og poserer dessuten ytterst sjelden for en fotograf. Tror hun hever seg over fjas og fnatterier.....;-)

 

 

Sauegjerdet har kommet opp, så bikkjene løper løse så mye de vil.

Og de vil mye:-) Mandela oppfører seg som en spretten ungkalv hver gang noen kommer ut og han øyner håp om litt lek.

Vi har satt opp slalomhinder til han i hagen, så litt trenings blir det også.

 

 

Mandela spiser mye, men blir aldri tykkere. Han er veldig aktiv i skauen og spretter generelt mye rundt. Folk på tur tror han er valp eller tispe :-) Vi håper han har det i genene og at det ikke er nyresykdommen.

 

 

Uansett er han i fin form om dagen. Oppmerksom som alltid, utrolig gira på alt som virker spennende, bjeffete og kosegris. Alt som før med andre ord og han har blitt utrolig bortskjemt. Av alle faktisk. Han har liksom frikort både hos katter, Gandhi, tobeinte og San Sebastian på besøk.

 

Vi tobeinte er blitt velkjente med TimeEkspressen, deres saunaaktige varmeapperat og sjåfører som sikkert har stjålet bussen. Vi er oppe 05.30, så pendler en av oss til Oslo og en blir hjemme. Gandhi og Mandela er mer enn fornøyd med den hjemmekontorordningen. Så har vi skauen rett utenfor døra. Det betyr at damen i huset uten lappen kan ta gutta på tur (som det jo heter) i skog og stein, helt uten assistanse. Vi synes ikke vi kunne hatt det bedre.

 

 

Gandhi han koser seg ute, men spretter opp og gir noen kraftige vokterbjeff når det kommer hester over jordet eller en turgåer kan anes i det fjerne. Men over sauegjerdet har ingen beveget seg....enda. Og alt går liksom sa sakte her på landet, sikkert akkurat så sakte som at alle afrikanere liker å danse , nordmenn Grandiosa eller at tjukke folk er blide, men søren heller: det føles sånn altså! Kors i korsryggen og kyss meg midt i fun!

Det kommer garantert flere oppdateringer her i fra idyllen, hvor fluene kryper ut av veggen og lever i beste velgående nå i november og videoshappa har nyheter fra tidlig sommerstid ;-) Det kunne simpelten ikke blitt bedre!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

September 07
Juni/Juli 07
Mai 2007
April 2007
Mars 2007
Februar 2007
Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006

Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet "b".