)

 

Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok oktober 2005

26.10.05

Cathrine og Gandhi har vært på tur i dag. Vi så fire rådyr, men G snudde ryggen til de til fordel for hestene på beite. Han synes tydeligvis gamp er mer spennede enn bambi :-) Vi tok mange bilder, men var ikke helt heldige med lyset i dag. Synes likevel bildet under ble ganske fint og da setter vi det som vanlig inn her!

Jippi! Mandela er også fri for AA (forbeina)

:-) Såret hans er bedre, men vi våkna to ganger i natt av at han slikka. Det er vanskelig å forbinde såret slik at det både kommer til luft og forhindrer M i å slikke. Stort sett er han veldig flink og vi orker ikke krave, så vi får håpe det går bra.

Vi er på daglige turer og fordi det i ukene er arbeidspress og tidelig mørkt nå, blir mange av skogsturene i en liten oase i nærmiljøet. Denne flekken med skog ligger midt i blant store boligfelt, skoler og trafikk, og er derfor et svært populært turområde. Det gjør at turene er god trening for de firebeinte som denne uken har møtt alt fra store motoriserte kraner (M slutta å bjeffe ved andre passering), lange nettingtrapper, elg, rådyr, sinte hunder, blide hunder, folk, staver, sykler, biler, trillebårer, vogner og hester. De blir flinkere og flinkere til å takle utfordringene. Gandhi setter seg ned og ser på når hestene passerer, det samme med elg og rådyr. Gandhi takler nesten alt, men misliker fortsatt at folk han ikke kjenner og da særlig barn vil klappe han. Det er nesten litt slitsomt at mange synes han er pen, ligner på en god bamse osv, fordi de tror det automatisk betyr at han vil hilse på dem. Foreldre ber ungene sine gå bort osv., da kan Gandhi finne på å bjeffe på dem: for å si i fra at de skal gå unna, også gjemmer han seg mellom beina våre.

Inne har vi to kosegriser, som ligger og slanger seg i kurv, biabed, senga eller sofaen:-)

 

Mandela er nå til tider enklere å passere hunder med. Vi går på hundeskole som driver etter positive metoder og forsøker å følge de, men etter å ha havna to ganger i bakken må jeg (Cathrine) innrømme at jeg har blitt strengere. Når vi nå møter en hund begynner vi med å forsøke å få kontakt, men vi har kort bånd og M får ikke all verdens av betekningstid. Vil han ha kontakt roser vi masse og trener oss forbi hinderet. Vil han ikke endte jeg tideligere med nesten å ikke klare å holde han, nå går vi inn før: tramper i bakken og sier strengt "nei" om han er i ferd med å bryte ut. I slike situasjoner ser han som regel på oss et lite sekund og får ros, samtidig som vi forsøker å øke framdrifta og komme forbi den andre hunden før han har fått med seg hva som skjedde. Dette funker nå, særlig når vi møter mindre hunder og M har begynt å småule og se på oss for å finne ut om det er lov når han møter andre hunder:-) Det virker i det hele tatt som han setter pris på at vi går inn og styrer situasjonen litt for han. De første gangene, før han hadde forstått de nye reglene, så det likevel sikkert litt voldsomt ut. For jeg (Cathrine) bare bestemte meg for at dette fikk han ikke lov til, holdt i båndet så knokene ble hvite og svetten pipla, og trampa av gårde med en halvkvalt/bjeffende M hengende i halsbåndet (vi har halsbånd uten strup/halvstrup). Vi synes det gikk overraskende raskt fra denne situasjonen, til at han nå forstår at han ikke styrer butikken helt alene når vi møter andre hunder. I går passerte vi to store hunder etter hverandre, M bjeffa, men dro ikke i båndet og da hadde jeg ikke hjerte til å korrigere han. Det kunne jo hende han hadde en god grunn til å si i fra som jeg ikke så eller ;-)?

Ellers en liten raritet til slutt: I helga gikk vi, Pappa Arne og San Sebastian tur i snøslaps, og da vi kom hjem denne første vinterdagen fant vi årets første flått på hodet til Mandela. Det må vel sies å være siste skrik eller har flåtten bytta sesong ?

To kålmarker i en kurv stor nok for en av dem !

 

 

24.10.05

Det er utrolig hva antibiotika og luft kan utrette, halen til M er allerede betraktelig bedre. Fortsatt sår selvfølgelig, lukt og veske, men det blør mindre og er mer dempet. Vi har vært hos dyrlegen i dag morges og fått bekrefta at det går rette veien. Så nå blir det minst en uke med doruller, pyrisept og fucidin. I dag ble også stinga tatt. M liker ikke håndteringa, men ser ut til å ha kapitulert og var relativt rolig.

23.10.05

I dag er vi oppgitt over oss selv, fordi vi ikke har fortstått at noe var galt med Mandelas hale. Såret etter operasjonen er i ferd med å gro, men M har antakelig reagert på bandasjen som er brukt. Vi har bytta og rensa, men han har fått veskende sår vi ikke har sett. I går forstod vi at noe var galt, fordi San Sebastian og Gandhi ble mer opptatt av halen enn vanlig. Det at det lukta og at det var vått under bandasjen trodde jeg (Cathrine) i min stupiditet at skyldtes at det var tett under bandasjen.

For en superidiot jeg har vært! I går så vi at det våte hadde stivna i pelsen og begynte å ane fare på fære. Etter det har vi latt såret være åpent og etter at antibiotikakuren var over i går morges har sårene slått ut i full blomst. I dag tok vi saksa og klipte oss ned til huden. Mandela har sår som blør og væsker gult. Stakkars liten og dette gjør vondt. Mandela har vært for snill og ikke sagt i fra, vi ante derfor ikke hvordan det stod til. Nå blir det ny antibiotikakur fra i dag, vi skal rense og kun ha en tørkerullkjerne rundt halen så det kommer til luft. I morgen tidelig drar vi til dyrlegen igjen.

Vi må jo ha med noe koselig også, så her er to gode sofatroll. Vi synes det er kjempetrivelig at Gudrun, Bjørg, Frøydis og andre leser og følger med på hjemmesida

:-)

21.10.05

Nå strømmer de gode nyhetene på her: Mandela fikk A på HD røntgen, det betyr at han er helt fri ! Takk til Bjørg og Apoletano. At Bjørg avler på sunne hunder øker muligheten for at også vi får friske familiemedlemmer :-) Vi er veldig glad for at Mandela fikk A og at Gandhi med sin C også fikk et relativt godt resultat. Jeg (Cathrine) har vokst opp med Shake som hadde sterke grader HD i begge hofter og vet at det kan bli en plage særlig når hundene blir eldre. Så dettte er gode nyheter og en god start på helga!

20.10.05

God nyhet i dag: svaret på prøvene er ikke gitt skriftlig enda, men nå vet vi at kulen Mandela hadde på halen var godarta :-)! Da venter vi bare på at det skal gro, noe som tar litt tid fordi Ølstad måtte skjære ganske mye i tynn hud. Det blør fortsatt litt, så Mandela stakkars må bare holde ut.

18.10.05

Mandela er en morsom fyr, det er det ikke tvil om. I dag var han gull på lufteturen sin. Rykka ikke i båndet, dro bare såvidt og bjeffa bare et bjeff på noen guttunger for å erte meg (Cathrine). I hvertfall ser det ut som han vil erte meg når han bjeffer et høyt bjeff for så å slenge hodet til siden (med tunga ut av munnviken selvfølgelig) og se opp på meg med stor forventning i blikket :-) I slike stunder passer de fregnene han har på nesa veldig godt og det ser ut som han morer seg. Det sies jo at hunder ikke har humor, men jeg vet ikke med M...

              Nede på feltet her vi bor møtte vi en guttunge som ville fortelle om det nye Nintendo dogs spillet sitt. Han sa forresten at det var vanskelig fordi du måtte si navnet på hunden så mange ganger før den gjorde det du ville...hehe. Gutten hilste på M, som var logrende glad for det nye bekjenskapet. Alt bare fryd og gammen med andre ord, helt til jeg glapp båndet. Det tok Mandela det Erlend ville kalt et nanosekund å forstå at han hadde fritt leide og bare et øyeblikk før han forsvant ute av syne bak en husvegg med meg etter. Da jeg så han igjen hadde han allerede hoppet over to gjerder. Han snudde seg og så på meg for liksom å forsikre seg om at jeg var med, for så å løpe videre før han stoppet. Da jeg kom fram til han kunne han stolt vise meg, det M antakelig synes er noe av det mest spennende han har funnet så langt i livet, nemlig et stort avhugget elghode som lå i en hage :-)

Elgen må ha vært en kjempefangst for jegeren for den hadde et stort flott gevir. Som dere skjønner er det aldri kjedelig i Ms selskap og et øyeblikks uoppmerksomhet kan få uante konsekvenser. Denne gangen gikk det bra, jeg fikk meg en løpetur og kan ikke annet enn å synes at M noen ganger er svært sjarmerende med sine rampestreker :-) (det sier jeg sikkert helt til styret kommer med nytt brev om at hunder skal gå i bånd..hehe)

16.10.05

Da er det søndag og vi har hatt en fin helg. Riktignok har Mandela vært svært aktiv. Så aktiv at Erlend i et litt frustrert øyeblikk sa:"du er så umulig du at kjennere kan se det på 10 meters avstand!" Erlend sikta til to Berner-damer vi traff på fredagstur, som sa med en gang de så Mandela at "han der er en ramp, det lyser det av øya på'n :-)" Og de har så rett. En må ha godt humør, overskudd og en god porsjon stå på vilje for en dag med gale M ;-) Han bjeffer, nøkker til i båndet, stjeler alt han kommer over og legger det i kurven sin, stikker av, skremmer folk og maser. Likevel er han bare til å spise opp, for han er like snill som han er ramp og like kosete som han er "huggær'n":-) Det er bare å smelte når han legger seg på armen og en kan ikke annet å le når han raser forbi med det unnvikende blikket og du vet han har funnet noe å putte i kurven. Også bruker han like mye energi på å logre, være glad og vise hvor glad han er i alle i huset, som han gjør på ramp. Som dere skjønner har ikke M mye tid til overs :-)

Gandhi og Erlend                                                    Lille venn med krage

I dag kom M opp i senga 05.45 for å sove litt sammen med oss. Kl.07.00 stod vi opp og gjorde oss klare til søndagstur. Lille venn har et stort behov for å løpe og det gjøres best før de andre turgåerne har funnet skogen i det strålende høstværet. Vi fikk to timer med frost på myra og nydelig morgensol, men kamera gikk tom for batteri:-( Gandhi og Mandela har det helt topp på tur. De leker og herjer.

Gandhi er så stabil og god om dagen, trenger nesten ingen veiledning av oss to-beinte. I går lekte han med Jonas, Cockerspanielvalpen i nabolaget på ca. 4 måneder. Jonas tok rennefart og hoppa på Gandhi, som synes det var helt topp. Han og Jonas lekte løse i sammen og Gandhi var bare snill med valpen som er ca. like stor som hodet hans.

På myra før batteriet gikk tomt.

 

 

Ellers er vi spente på prøven til Mandela, som vi kanskje får svar på i morgen. Han har vært så flink med halen, at vi har latt han slippe krage. Det var godt for oss alle, for det var ikke morro å se han fortvila fordi han ikke forstod hva vi hadde satt på han. Han stressa, peste og løp på oss så fort vi reiste oss fra sofaen. Bløthjerta som vi er endte vi med å sove med lyset på første natta, i en heller merkelig tro på at det ville få oss til å våkne raskere om han starta å tygge....:-)

11.10.05

I dag har vi vært hos Ølstad og røntget Mandela. Bildene så veldig lovende ut, så da krysser vi fingrene for at det går bra :-) I dag fjerna Ølstad også kulen M har hatt på halen. Det så ut som en syste og den er antagelig godarta.Vi kan likevel ikke være sikre før vi får svar på vevsprøven som er sendt inn til analyse. Vi håper svarene gjør at vi kan glemme hele kulen. M må gå på antibiotika i 14 dager. Egentlig skal han gå med krave også, men til nå har han vært så flink at han har sluppet. Til natta må den imidlertid på, vi tobeinte skal jo også sove. Akkurat nå sutrer den nyopererte litt. Kanskje gjør det litt vondt (har fått smertestillende), også synes han det var kjipt at Gandhi fikk dra på tur uten han. Til nå vil han bakpå halen så fort han kommer ut, så det blir turfri på M i dag.

Ellers kan vi fortelle at de ble veid i dag og Ølstad sa de var i fin form begge to. Akkurat passe store. Gandhi veier nå 47kg, mens Mandela har klart å bli 40kg tung:-)

På søndag var vi på besøk hos et kull med Toller valper (Novia Scotia Duck Tolling Retriver). Gandhi var med og fikk hilse på de nydelige nurkene på 6 uker og beviste at han er ganske ung i hodet enda.Synes det var superspennende og oppførte seg temmelig klønete:-)

 

Men snill det er Gandhien vår. I går lekte han med en Golden Retriver hanne i nabolaget. Balder er nok en litt tilbakeholden fyr (går bak eier hvis noen vil bråke), men Gandhi prøver ikke å dominere. Til nå er Gandhi mest opptatt av å hilse på de hundene som virker greie, de andre overser han. Kommer han i nærkontakt med noen han ikke liker svarer han på knurring, en sjelden gang har han også brummet først.

 

08.10.05

Så har høsten kommet med alle de fine fargene og temperatur for Bernere. Vi tobeinte jobber mye for tida og dagens pusterom er som regel i skogen med Gandhi og Mandela. De timene er gull verdt ! Vi har tatt masse bilder og klarte ikke å velge hvem vi ville ha med her, så vi lagde like godt et album (albumet ser du nederst etter teksten). Også har vi hatt Erlends favorittsøster Ruth Siri på besøk. Hun påstod at hun ikke likte hunder, men hun var ganske kompis med Gandhi før hun dro:-) Han er blitt en skikkelig kosebamse, som elsker og sitte inntil oss i sofaen.

Mandela går på kurs en dag i uka og vi synes han er en oppmerksom krabat. Nå har han forstått "stå" også, innlært på rekordtid. Vi tobeinte hadde nemlig helt glemt å lære han det. Vi har i det hele tatt trent så mye på å gå i bånd og ikke bjeffe på alt som rører seg, at lydighetsdill har kommet i annen rekke. Det vi har jobba mye med å få Gandhi til å fikse på kurs, gjør Mandela av seg selv og bedre enn Gandhi. Til gjengjeld kan Gandhi oppføre seg...hehe;-) Når Mandela var på kurs, gikk Erlend og Gandhi spor. Der er G i sitt ess, en skikkelig målbevisst arbeidskar.

I går var Erlend skikkelig sausa i forkjølelse, Cathrine hadde jobba om natta og bikkjene var supersnille, selv om de for en gang skyld bare fikk en båndtur i nabolaget. Det var så vi begynte å lure på om "det er mer enn vi vet mellom himmel og jord - vet du - folka" har rett i at hunder kan lese aura, føle magnetfelt og ane fandens oldemor:-) Mandela sier nemlig klart i fra hvis han synes mat eller tur drøyer for lenge, men i går så han på oss med fortåelsesfult blikk, sa ikke det kny og la seg sammen med Erlend og hvilte. Det er gullgutt det.

Likevel er og blir Mandela en liten ramp. Alt han gjør er liksom fort og gæli. I dag klarte han å klemme Prestis i terrassedøra, hun hylte til og har ligget bak PCen i hele dag. I kveld prøvde hun seg på døråpningen, men motet svikta. Prestisen vår tror at døra er farlig, men det går seg nok til. Hun er jo en liten tøffing og til vår store forskrekkelse ble vi fortalt at hun er en kjent mattyv i nabolaget. Vi har lurt på hvorfor hun blir så tjukk, når vi gir henne moderat med mat og hun er mye ute, men forrige dagen fortalte naboen at hun ofte er på hennes stuebord og spiser av nabokattens mat. Flaut og skikkelig ufint Prestis! Hm..., heldigvis mente naboen at det var slikt en måtte regne med når en hadde katt og at det var det samme om hun mata en eller to:-)

I dag har familiens tre firebeinte fått løpe og herje i skogen igjen. Vi testa ut den nyinnkjøpte balsamen og såpa tideligere i uka, så Mandela gjorde et iherdig forsøk på å møkke seg til igjen med båldykk i sothaug og frenetisk graving i jord. Etter en tur i vannet var han imidlertid like fin igjen:-)

 

 

Oktober 2005

September 2005

August 2005

Juli 2005

Juni 2005